Noen hobbyer blir bare en liten fase. Andre vokser til noe man aldri helt så komme. For vår familie ble Lorcana starten på noe mye større enn et kortspill. Det ble starten på nye vennskap, nye opplevelser og et fellesskap vi i dag setter enormt høyt.
Hvordan startet det? Egentlig ganske tilfeldig, men først litt om oss. Familien vår består av Runa som straks fyller 10år, Helén (jeg) som nettopp fylte 40, og Jørgen som nærmer seg 44år. Vi kommer fra, og bor i Sandefjord. Jeg er utdannet lærer, men driver hundesalong med butikk, Jørgen har svennebrev i ventilasjons- og blikkenslagerfaget, og driver også for seg selv som håndverker. Vi har to hunder, Luna og Skye, som er av rasen Cairn terrier, som vi også er oppdrettere av. Vi har i mange år vært aktive innen hundeutstilling, og oppnådd mye bra resultater både i Norge og utlandet.
Men tilbake til hvordan denne hobbyen startet, balansen mellom utstilling og jobbe som hundefrisør opplevdes vanskelig, det kan bli litt mye hund i løpet av en uke, og da kom Lorcana og tok en plass og ga et engasjement jeg ikke så for meg. I påsken 2025 kom jeg over noen plakater for Lorcana hos Spilltinget. Nysgjerrigheten tok overhånd ganske fort, og det ble Googling, YouTube-videoer og endte med «Skal vi bare prøve?». Ikke lenge etter kjøpte vi våre tre første starter decks.
Ingen av oss hadde egentlig trodd at dette skulle bli en så stor del av livet vårt. Hvor feil kan man ikke ta?
Først var det bare noen kamper hjemme rundt bordet. Så kom samlingen av kort. Introdusere det for venner, deckbuilding, trading, lokal liga og konkurranser, men det viktigste Lorcana ga oss hadde egentlig ingenting med kortene å gjøre, det var menneskene og miljøet.
Fellesskapet vi ikke visste at vi manglet
Første gangen Jørgen og jeg dro på pre-release, ante vi virkelig ikke hva vi holdt på med. Sleeves? Spillmatter? Hvordan bygger man egentlig et deck? Vi hadde veldig lite peiling på TCG-verdenen og møtte egentlig bare opp for å ha det gøy sammen og kjøpe kort, og gøy hadde vi det.
Henrik som jeg har jobbet med tidligere, hadde jeg chattet litt med i forkant, og vi avtalte å møtes på pre-relase, han hadde spilt litt av dette før han også, lite visste vi da hvor mye akkurat det møtet skulle komme til å bety for oss.
Henrik hjalp oss med å bygge deck, forklarte regler og tok oss imot på en måte som gjorde at vi både skjønte litt mer og vi følte oss velkomne med én gang. Det ble masse latter, hjelp og god stemning rundt bordet. Når jeg tenker tilbake, fytti katta, tenk å spille uten sleeves eller spillmatte? Man må jo bare le, når man er ny vet man ikke bedre, men da er det flott at de rundt deg hjelper deg videre uten at man føler seg dum.
Det som startet som en tilfeldig kveld på Spilltinget, førte til at vi nå er masse sammen med Henrik og familien hans. I dag er Hege, Henrik og barna deres blitt noen av våre aller nærmeste venner. Sånne mennesker som bare glir naturlig inn i livet ditt og blir værende der. Det er egentlig ganske sprøtt å tenke på at et Disney-kortspill skulle føre oss sammen på den måten.
Jeg fikk også med meg Elisabeth og sønnen hennes Christian, de kjente også Hege og Henrik fra før, og til slutt startet vi vårt eget lag:
Fjorden Illumineers
I dag er vi tre familier som spiller, samler, trader og reiser på arrangementer sammen. Det handler selvfølgelig om spillet, men også om alt rundt. Kveldene rundt bordet. Små interne konkurranser, praten mellom rundene og ungene som jubler over pulls. Voksne som blir minst like gira som barna. En annen ting er at dette er noe vi voksne kan gjøre, både med barna rundt oss, eller at de er med. Runa kan leke med andre barn eller være med å spille, det er helt fantastisk, jeg vil si ganske unikt.
Én dag i uka spiller vi fast her i Sandefjord hos Game and Trade. Den gjengen der er helt super. Det er vanskelig å forklare hvor mye det betyr å møte mennesker som er så inkluderende, varme og morsomme å være sammen med. Det føles rett og slett som et sted man hører til.
Opplevelsene som setter spor
Noe av det som har gjort størst inntrykk på meg, var første gangen jeg dro på Set Champs i Larvik. Jeg dro egentlig bare for å se litt og oppleve miljøet, men allerede der skjønte jeg at Lorcana-miljøet var noe spesielt. En av eierne Pål, tok meg imot med åpne armer, jeg fikk promokort, folk jeg aldri hadde møtt før kom bort for å hilse, småprate og ønske meg velkommen. Det høres kanskje lite ut, men slike ting betyr mye når man er ny. Ikke for å si noe negativt om utstillingsverdenen, men det er ikke helt sånn der.
Senere dro vi til Norway Open 2025, bare for å se, og flere av de samme menneskene kom bort igjen med et «Hei, takk for sist». Den følelsen sitter fortsatt igjen, det å bli husket, oppleve når man er ny følelsen av å høre til. Runa kom hjem med en bunke buttons, magneter, noen booster packs, og det største smilet rundt munnen, og det er takket være menneskene i miljøet. Det er sånne små øyeblikk som blir store minner.
Runa og den magiske utviklingen
Noe av det aller fineste med hele denne reisen har vært å se hva Lorcana har gjort for Runa. En av grunnene til at vi begynte med spillet var faktisk engelsken, og at det var Disney. Hun hadde ikke spesielt stor interesse for språket før Lorcana, men plutselig satt hun og leste kort, lærte uttrykk og brukte engelsken helt naturlig uten å tenke over det. Hvilken 8 åring vet hva evasive betyr eller er til vanlig? Som tidligere engelsklærer, vet jeg svaret, svært få, om noen i det hele tatt.
Men det aller viktigste er hvordan miljøet har tatt henne imot. Hun har fått nye venner, blir heiet på og inkludert overalt hvor vi kommer. Folk tar seg tid til henne, oppmuntrer henne og ser henne. Det har gjort henne så trygg, og det er utrolig fint å være vitne til. Det er noe veldig spesielt med et miljø hvor både barn og voksne bygger hverandre opp på den måten.
Øyeblikket vi aldri kommer til å glemme
Noen minner bare setter seg fast, et av dem skjedde i Lillehammer. Runa kjøpte to booster packs, bare to!I den ene lå vårt aller første Enchanted-kort: Aurora - Waking Beauty.Jeg tror aldri vi kommer til å glemme ansiktsuttrykket hennes da hun skjønte hva hun hadde åpnet. Hele hun lyste opp. Det ble sjokk, latter, roping og full jubel rundt oss.
Den følelsen der kan egentlig ikke forklares ordentlig. Man må nesten oppleve den, og det unner jeg alle sammen, følelsen av den første Enchant, eller Iconic, den har vi ennå til gode.
Mer enn bare et spill
For oss handler Lorcana om så mye mer enn kort og konkurranser. Det handler om tid sammen, om å dele noe som hele familien faktisk elsker. Om venner som føles som familie. Om mestring, latter og minner vi kommer til å ta med oss videre lenge etter at kortene er pakket ned for kvelden.
Vi samler, spiller, trader og konkurrerer sammen, og kanskje viktigst av alt — vi gjør det sammen. Reisen vår i Lorcana-universet har egentlig bare så vidt begynt, men én ting vet vi allerede sikkert:
Denne hobbyen har gitt oss minner og mennesker vi aldri ville vært foruten. Takk til dere alle sammen, og vi gleder oss til fortsettelsen.
